Skreien – naturens gave til Kyst-Norge!

Skreien – naturens gave til Kyst-Norge!

Av Svein Ove Haugland, adm. direktør, Norges Råfisklag.

Hvert år får Norge en fantastisk gave fra naturen. Millioner av gytemoden torsk vandrer fra Barentshavet for å gyte langs kysten av Norge. Skreien er grunnen til at vi fortsatt har god aktivitet i mange fiskevær langs kysten vår.

Skreien fikk navnet sitt fra vikingene. «Fisken som skrider» har skapt liv i mange tusen år langs en kyst som ellers kan være nokså ugjestmild.

Torskebestanden i Barentshavet er livskraftig fordi vi har hatt et godt samspill mellom forskning, forvaltning og næring gjennom mange tiår. Naturen har spilt på lag med gode næringsforhold og balanse i økosystemene. Norge og Russland forvalter torsken i Barentshavet sammen, og dette er et meget vellykket internasjonalt samarbeid om fiskebestander. I år skal vi samlet høste 735 000 tonn av denne edle varen. Dette skaper store verdier for Norge. I 2019 omsatte Norges Råfisklag villfanget sjømat for 13 milliarder kroner, og av dette sto torsken for nesten 8 milliarder.

Travelt vinterfiske

Akkurat nå foregår det heftigste sesongfiskeriet i Norge - nemlig vinterfisket etter skrei. Det strekker seg fra januar til og med april. I denne perioden vil nesten 5 000 fiskebåter levere bortimot 200 000 tonn skrei til 200 fiskebruk langs kysten. I løpet av vinteren vil det bli levert skreifangster til en verdi på over 4 milliarder kroner.

Av all fersk torsk fanget av norske fiskere, blir nesten 80 prosent fisket i disse fire månedene på vinteren. Årsaken er selvsagt at skreien kommer inn til kysten og kan fanges av relativt små fiskebåter. Det er et naturens mirakel som gjør at skreien kan høstes på en effektiv måte og med et lavt energiforbruk. Sesongfisket gir samtidig en utfordring fordi man må ha kapasitet i fiskeindustrien til å håndtere enorme mengder med fisk i en kort sesong. Resten av året er det for lite fisk for denne kapasiteten.

Gode år med økte verdier

Fiskebestandene varierer i et samspill med endringer i naturen og øvrige fiskebestander. Torskekvoten har vært på et historisk høyt nivå de siste årene, med en foreløpig topp i 2013. Da var den samlede kvoten på over 1 milliard kilo. Dette året oppsto det kaos i markedet som følge av store tilførsler i kombinasjon med uro i verdensøkonomien og en ugunstig valutasituasjon. Fiskerne fikk betalt kr 11 pr kg for torsk og opplevde fall i inntektene på tross av at kvotene var rekordhøye. Men samtlige år etter 2013 har vært rekordår for fiskeflåten. Prisutviklingen for torsk har vært drivkraften i utviklingen. I 2019 fikk fiskerne kr 31,60 pr kg fersk skrei. Prisoppgangen på disse seks årene var på nesten 200 prosent.

Fremtiden for skreifisket

I 2019 eksporterte fiskerinæringen torsk for over 10 milliarder kroner. Det er imidlertid en utfordring å sikre god lønnsomhet i alle deler av næringen. Teknologi-, markeds- og produktutvikling er sentrale områder for å sikre en positiv utvikling i et høykostland. Dette er et viktig utviklingsarbeid hvor også fiskeflåtens kvotesystem og næringens kontrollapparat er til behandling. Selv om vi nå har hatt seks gode år, vet vi at det vil svinge i en naturbasert næring. Det er avgjørende å ha kloke politikere som både forvalter naturressursen på en bærekraftig måte og sikrer gode og langsiktige rammevilkår for fiskerinæringen. Dette vil være et godt grunnlag for å øke den totale verdiskapingen av våre fiskeressurser, noe som er svært viktig for sjømatnasjonen Norge.

Heldigvis ser det ut som «fisken som skrider» vil fortsette å skape verdier så lenge vi forvalter den med klokskap og at naturen spiller med. Skreien gir oss liv og røre i kystsamfunnene og inntekter til Norge og vandrer til matfat over hele verden. Skreien er i sannhet en eventyrlig gave fra naturen!

24.FEB.2020

Vinterfiske etter skrei i Lofoten, fotograf Bjørn Eide.

Båten "Feskargutten" drar garn, fotograf Ronny Steve Johansen.



https://minside.rafisklaget.no/portal/pls/portal/