Kvalitet i fokus når årets blåkveitefiske går av stabelen

Det tradisjonsrike blåkveitefisket blåses i gang den 15. mai. Også i år vil Råfisklaget ha et ekstra stort fokus på kvalitet.

I Norge blir blåkveita røkt og brukt som delikatesse, men mesteparten blir faktisk eksportert til Asia, der den blant annet brukes til sushi. Blåkveita skal fiskes også i år, til tross for koronapandemi og usikre markeder. Mer enn noen gang er det viktig å huske at kvalitet er et avgjørende viktig norsk fortrinn, i konkurranse med blåkveite fra andre land.

Slik foregår blåkveitefisket

Fisket for kystflåten er regulert i to bestemte perioder på sommeren, med kvoter på mellom 20-25 tonn avhengig av båtlengde. Blåkveita lever på store havdyp, mange timers kjøretid fra land. Derfor prøver de som har kapasitet til det, å fiske hele kvoten på en tur, for å minimere både risiko og driftsutgifter. En slik tur kan dermed vare i flere døgn.

Kvaliteten på blåkveita

I 2020 gjennomførte Råfisklagets kontrollører et særlig tilsyn med kvaliteten på blåkveite. Bakgrunnen var signaler om at norsk blåkveite oppnådde dårligere pris i markedet enn konkurrentene, og at dette skyldtes at kvaliteten var dårligere. Lenger ned kan du lese hva tilsynet avdekket. Sjømatrådets prisstatistikk bekrefter en lavere pris for norskfanget blåkveite.

- I fjor ønsket fiskerinæringen selv at vi skulle foreta et særskilt kvalitetstilsyn. Kontrollene avdekket at det fortsatt er behov for informasjon og læring om kvalitetshåndtering i forbindelse med blåkveitefisket, sier Råfisklagets kvalitetskontrollør Jonette Braathen.

Såkalt «gele-kveite» er pekt på som en av kvalitetsutfordringene for norskfisket blåkveite. Det er mye som tyder på at forekomsten har økt de siste årene og foreløpig vet man lite om hvorfor kveita blir slik. Det rapporteres om lignende forhold på 1990-tallet og innledende undersøkelser utført av Havforskningsinstituttet viser at forekomsten er størst i områdene Eggakanten/Barentshavet. Lengst nord er det anslått at «gele-kveite» utgjør 6 % av fangstene.

- Det er imidlertid ikke noe som tyder på at denne tilstanden har noen sammenheng med behandlingen kveita får etter fangst, opplyser Jonette.

Enkle grep kan forbedre kvaliteten

I arbeidet med kvalitet er det heldigvis noen enkle, effektfulle grep som kan tas. Råfisklagets kontrollør peker særlig på gode rutiner for kjøling av fisken.

- Blåkveita lever på store havdyp og i kalde områder med temperaturer under fire grader. For at kjøttet skal holde seg friskt så lenge som mulig, må fisken hele veien oppbevares i temperaturer ned mot null grader. Her står riktig nedkjøling med is helt sentralt, påpeker kvalitetskontrolløren.

Som en del av Råfisklagets kvalitetsarbeid vil det komme en digital veileder for behandling av blåkveite. I mellomtiden finnes god informasjon om riktig håndtering av blåkveite i faktaboksen nederst.

Markedssituasjonen under korona

Blåkveitefisket er et tradisjonsrikt fiske, og et viktig sesongfiske for kystflåten. Mange deltar både på hav og på land. Koronapandemien har hatt innvirkninger på markedet, som har gjort det siste året ekstra krevende for mange fiskere. Jonette Braathen har en siste oppfordring til alle som nå forbereder seg til årets blåkveitefiske:

- Markedssituasjonen er det vanskelig å gjøre noe med på kort sikt. Men vi kan i alle fall gjøre det vi kan for å sikre at kvalitet ikke skal være til hinder for å oppnå best mulig pris i markedet.

FAKTABOKS KJØLING AV BLÅKVEITE:

1. Fyll ca. 20 % is i containerne før du forlater havna.
2. Når fisket starter fyller du litt vann i containeren (ikke mer enn 10-20 liter pr. container) for å få litt saltholdighet i isen, slik at isen ikke klumper seg.
3. Bløgg kveita og la den blø ut i sjøvann.
4. Send blåkveita ned i containeren - oppå isen/vannet.
5. Når containeren er passelig full av kveite, etterfyll med vann. (minst like mye som ble fylt da fisket startet)

Det som skjer da er at isen tiner under kveita. Fordi kveita er tyngre enn vann (den mangler svømmeblære og legger seg tett mot bunnen), presses smeltevannet opp mellom kveitene. På denne måten blir all fisken avkjølt. Det er alltid bevegelse ute på havet, båten ruller og det bidrar til fordeling av kjølevannet mellom kveita.

Dette avdekket kvalitetstilsynet:

**Blåkveite fremsto ofte med grei utvendig kvalitet ved levering, uten at man så i hvilken grad nedbrytningsprosessene i fiskekjøttet hadde startet.

**Av de punktene tilsynet sjekket, var temperatur der det ble registrert flest avvik. Det ble målt temperaturer opp mot 12°C i blåkveita som ble levert.

**Selv båter som hadde med is ut hadde til dels for høy temperatur i fisken. I disse tilfeller hadde medbragt is blitt en klump i bunn eller runnet ut over kanten på kontaineren, og ikke bidratt til å kjøle fisken.

**Blåkveita lever i temperaturer under 4°C og de fysiologiske prosessene er tilpasset den temperaturen. Utsettes den for varmere temperaturer enn dette, etter den er død, starter nedbrytningsprosessene med en gang. Kjøling er det eneste som kan bremse dette.

**Tiden fra fisken ble tatt om bord til leveranse var ofte 12 timer, men tilsynet registrerte fangster som hadde vært underveis i mer enn 36 timer.

**Tilsynet registrerte fisketurer på opptil 6 døgn før fartøyet startet ferden mot land. Lave fangstrater betyr også ofte økt bruksmengde, noe vi vet har negativ innvirkning på kvaliteten.

**I mange tilfeller utsettes blåkveita for ytterligere transport etter levering, før den produseres, pakkes og eventuelt fryses. Transporten krever også god kjøling for å ikke påføre ytterlige kvalitetstap på blåkveita.

Se hvilket grep som har økt fiskens holdbarhet med flere dager!

Tidligere var det litt over 30 prosent av fiskekjøperne som tilbydde is på kaia da fiskerne kom i land med fersk fisk. Etter at Råfisklagets kontrollører i fjor begynte å dele ut temperaturmålere, har dette tallet steget til over 50 prosent.

Et av de viktigste grepene for å øke holdbarheten på fisken er å kjøle den ned mot null grader med én gang den er fanget. Gjør man det, holder fisken seg fersk i to uker. Til sammenligning vil en fisk som oppbevares i naturlig sjøvann som på vinteren holder rundt seks grader, ha kun halv holdbarhetstid. På sommeren er den enda kortere.

- En del tenker nok ikke over at havet er for varmt, særlig ikke på vinteren når man er i ferd med «å fryse fingrene av seg» fordi det er så kaldt i lufta. Men havtemperaturen, som gjerne holder seks grader, er ikke kald nok for fisk som bruker flere dager før den når ut til kunden, sier Råfisklagets kvalitetskontrollør Jonette Braathen.

Delte ut temperaturmålere

Siden 2015 har Råfisklagets kontrollører sjekket kvaliteten på fisken som leveres i Finnmark, Troms og Nordland. Tilsynet startet som en prøveordning av Fiskeri- og Næringsdepartementet, og har siden den gang blitt forlenget flere ganger.

Siden oppstarten er det er gjennomført 1500 kontroller, og resultatene viser behov for forbedring på flere områder. I fjor bestemte Råfisklaget seg for å sette fokus på kjøling av fisken, og det ble blant annet delt ut temperaturmålere til både fiskere og fiskekjøpere. Selv om kontrollene i 2020 ble færre en vanlig grunnet koronapandemien, snakker resultatene for seg selv.

- Det er gledelig at fokuset på fiskens temperatur gjennom blant annet utdeling av temperaturmålere har gitt resultater. Det er en god start at over halvparten av fiskekjøperne nå tilbyr is sånn at fisken kan kjøles ned så raskt som mulig, fortsetter Braathen.

Bringer ut kunnskapen til de som jobber med fisk

Selv om kvalitetstilsynet i hovedsak retter seg mot fisken og fiskerne, er det liten tvil om at dialogen med kjøperne er viktig i kvalitetsarbeidet. Resultatet fra tilsynet viser at det fortsatt er en vei å gå.

- Dette er en god start, men vårt mål er selvfølgelig at alle fiskere skal bli tilbydd is på kaia. Å drive kvalitetsarbeid er en evig prosess, det finnes alltid rom for forbedringer. I tillegg kommer det stadig nye folk til, som har behov for opplæring og veiledning, sier kvalitetskontrolløren.

Siden Råfisklagets kvalitetstilsyn startet, viser rapportene økt oppmerksomhet på kvalitet blant næringsaktørene. Det viser at det hjelper å bringe kunnskapen ut til de som jobber med fisk til daglig.

Tilsynet har vært en prøveordning frem til nå, og Norges Råfisklag er innstilt på at kvalitetstilsynet bør bli en permanent ordning, særlig når man ser hvilke positive resultater ordningen gir.

Foto: Geir Sogn-Grunnvåg

FAKTA OM KVALITETSTILSYNET

• Nærings- og fiskeridepartementet gjorde fra 01.01.2015 gjeldende en endring i forskrift 28. juni 2013 nr. 884 om kvalitet på fisk og fiskevarer. Endringen innebar at Norges Råfisklag skulle drive tilsyn med kvalitetsforskriftens paragrafer 5,6,7 og 8, i fylkene Nordland, Troms og Finnmark, med det formål å heve kvaliteten i hvitfisksektoren.

• Råfisklaget har sammen med Mattilsynet og Nofima utarbeidet et tilsynsskjema som skal dokumentere bløgging, sløying, skader og kvalitetsfeil oppstått under fangst, handtering og lossing, utstyr og rutiner for fangstbehandling om bord samt handtering hos mottaker på land. Kvalitetstilsynet kommer i tillegg til Mattilsynet sitt arbeid med mattrygghet.

• Kvalitetstilsynet er et resultat av den nye fiskesalslagslova og utføres av Råfisklagets kontrollører.

• Alle kvalitetskontrollene blir gjennomført ved at man tar kontakt med skipper eller en av mannskapet for å informere om at man gjør et kvalitetstilsyn av fangsten. I dialog på kaikanten får man dannet seg et bilde av håndteringen om bord, samt hvilket utstyr båten har og om det er tilstrekkelig oppbevaringsmuligheter til å unngå press og kvalitetsforringelse.  

• Når fisken er losset måles temperatur, før en følger fangsten inn i anlegget for videre vurdering. For rund fisk må en ofte vente til fisken er sløyd for å kunne foreta vurdering av f. eks utblødning.  

- Begrens fangstmengde og fisketid, slip knivene og juster sløyemaskinene!

Slik lyder oppfordringen fra Råfisklagets kontrollør, Åge Jakobsen, til båtene som fisker hyse og torsk ved Bjørnøya nå.

Vi kontrollerer i disse dager fangstene som fiskes ved Bjørnøya. Dette fisket fikk mye negativ oppmerksomhet i fjor, da det ble levert en del fisk med dårlig kvalitet. Kontrollsjef Charles Ingebrigtsen sier at Råfisklaget derfor følger med på dette fisket ekstra godt i år.

- Alt er ikke rosenrødt, men det vi har sett til nå i år er bedre enn i fjor, fastslår Ingebrigtsen.

Hyse er en skjør fisk, og i den tidligere forskriften «Kvalitet for fisk og fiskevarer» sto det at hyse skulle oppbevares i kasser med is, men kunne ilandføres i container med is og vann.

- Det sier litt om det biologiske utgangspunktet på hyse, sier Ingebrigtsen, og dette stemmer godt overrens med tilstanden på den hyse som vi har sett bli ført i bulk med vann over flere døgn. Noen av båtene iser fisken i container, og den holder generelt en bedre kvalitet enn fisken som oppbevares i bulk, legger han til.

Resultatene av kontrollen viser også stor forskjell på kvaliteten på hyse som er fisket over ett døgn, sammenlignet med den som er fisket over flere døgn før den blir levert. Ingebrigtsen ber derfor fiskerne om å fiske over kortest mulig tid før levering og begrense mengde fisk i fangsten.

Kontrollen har så langt også avdekket en del slogrester i fisken, samt feil sløyesnitt. For å få bukt med dette må fiskerne være nøye med å sjekke og justere sløyemaskinene og slipe knivene ofte.

Vil du ha mer informasjon? Kontakt oss på firmapost@rafisklaget.no.

Bilde av fangst fra Bjørnøya som er iset og levert i ITub-containere.

Råfisklaget kvalitetssjekker trålfisken

Fredag gjennomførte Norges Råfisklag den første kvalitetskontrollen på trålfisk. Dette gjøres i henhold til den nye kvalitetskontrollen som Nærings- og fiskeridepartementet tildelte Råfisklaget ved årsskiftet.

Den første trålerkontrollen ble gjennomført hos Nergård i Senjahopen. Nå venter flere undersøkelser på ferskfisk- og frysetrålere, og resultatene vil bli oppsummert og presentert i forbindelse fremlegging av årsrapporten.

- I vintersesongen så vi i hovedsak på fisken til den konvensjonelle kystflåten, som fisker med garn, snurrevad, line og jukse, sier kontrollsjef Charles Ingebrigtsen. – For å få oversikt over hele bildet undersøker vi nå trålerne.

Målet med kontrollene er å sjekke at fisken er behandlet i henhold til den nye kvalitetsforskriften.

(12.OKT.2015 09:00)

Når sola skinner på hjellene på Røst

De vakreste bilder strømmer inn i mailboksen fra Råfisklagets utsendte kontrollør på Røst, og vi som sitter inne på kontor plages og lengter ut på kaiene.

Vakker natur, nordlys, travle fiskerier, blide fiskere, flott fisk og hjeller som fylles. Råfisklagets fotointeresserte kontrollør Lillian Hansen er på ressurskontroll på Røst sammen med makker Åge Jakobsen. Denne gangen er de heldig med været. Himmelen er høy og nordlyset flammer over himmelen på kveldstid. Det er sterke inntrykk, selv for noen som er vant til det.

Alle som er i fiskeriene vet at det er gode og dårlige dager, noen med utror noen med landligge. For kontrollørene betyr dette lite, de skal gå på kaiene og anleggene og gjøre sin jobb uansett. De skal være tilstede, de har faste ting de ser etter og de blir godt mottatt der de kommer. Det er likevel noen dager som er bedre enn andre og som gjør jobben til verdens beste jobb; de dagene der sola skinner, fisken biter, kvaliteten er god og gjengen på kaia har smil om munnen. At arbeidsdagene er lange kan man ikke bry seg om. Det er jo sesong, og den er over før man får sukk for seg.

- De kom sent i gang med henginga i år, men de har trua på fullhengt, sier Hansen. - Det er litt færre båter enn vanlig, så dermed blir det ikke så hektisk som det bruker å være. Men kvaliteten på fisken er fin og det henges i jevnt tempo, så dette ordner seg.

Det er godt fiske langs hele kysten, og flere av fremmedfiskerne som bruker å komme til Røst fisker hjemme i år. Røst er en stor leverandør til det italienske tørrfiskmarkedet og har sterke kulturelle bånd til Italia. Det er derfor av betydning at de får hengt tilstrekkelig og at kvaliteten blir bra. Den avhenger både av råstoffkvaliteten og værforholdene mens fisken henger på hjell. Det er mange steder det kan gå galt før tørrfisken er trygt på matbordet i Italia.

Hos A. Johansen treffer kontrollørene på Rolf og Pål Steffen Sæther, far og sønn, som leverer linefisk på bruket. Kona til Rolf egner for dem.

- Det er artig å treffe på båtlag med flott kvalitet og godt humør. Det gjør arbeidsdagen fin både for oss og dem. Det er ikke fritt for at det spøkes og herjes litt mellom oss. Det hender språket tar litt av, men det får være mellom oss og fiskerne, ler Hansen.

Etter et stygt fall i ei grøft på leting etter det ultimate tørrfiskhjell-motivet er Hansen litt forsiktig med speilreflekskameraet. Det tas ikke med på kaia. Vi får derfor nøye oss med bilder fra mobiltelefonen.

Det holder i massevis. De formidler mer enn godt nok det eventyret som foregår i Lofoten nå.

(27.MAR.2015 09:04)

Kystflåten har gode forutsetninger for kvalitetsarbeid

Nå foreligger resultatene fra den første måneden med den nye kvalitetskontrollen, og konklusjonen er klar: Det meste ligger til rette for et godt kvalitetsarbeid i kystflåten.

- Denne første tiden har vi jobbet mye med formen på kontrollene, sier prosjektleder i Råfisklaget Hilde Herland. – Vi har jobbet med hva som er avgjørende for kvaliteten i praksis, hva som skal kontrolleres og hvor lista skal ligge. Resultatene fra denne første måneden må leses i lys av det. De gir likevel gode indikasjoner på hvor landet ligger.

HOVEDKONKLUSJONEN FRA KONTROLLENE SÅ LANGT ER AT DE FLESTE BÅTENE ER GODT RIGGET FOR Å TA VARE PÅ FISKEN, OG AT DET GJØRES MYE GODT KVALITETSARBEID PÅ HAVET SÅ LENGE FANGSTENE ER MODERATE.

Utbløding og kjøling

Januar er en måned for pakking av fersk fisk til markedene og kravene til utbløding og visuell kvalitet er dermed ekstra stor i denne perioden.

Resultatene fra kontrollene viser at hele 85 % av fisken som ble kontrollert i januar var godt utblødd. Utbløding er en av de viktigste forutsetningene for god holdbarhet.

- Vi tror at dette høye tallet har sammenheng med at nesten 70 % av fisken var bløgget ved at kverken var skjært over. Da kutter man «strupen» og skjærer automatisk over én av tre hovedpulsårer, forklarer Herland. - Når man ikke kverkskjærer må man treffe begge de to andre hovedpulsårene. Disse ligger langt ut på hver side under gjellelokkene, er mindre tilgjengelig og svært lett å bomme på.

Det er nye systemer og investeringer i nye hodekappemaskiner på land som er hovedårsaken til den økte anvendelsen av denne bløggemetoden. Maskinene krever kverkskjæring.

85 % av båtene var også rigget med bløggebinge og utblødingskar. 74 % hadde godt utstyr for lagring og kjøling av fisken i kar med vann. Dette er utstyr som må til for at fisken skal kunne blø skikkelig ut og forhindre klem på fisken på vei til land.

- Dårlig vær, liten tilgang på fisk og stort sug i markedet i januar medførte i noen tilfeller belønning for fiskere som la til rette for godt kvalitetsarbeid og korte sjøvær. Dette kan også se ut til å ha gitt positive resultater på kvaliteten, sier Herland.

Kapasitet

Mange av de undersøkte båtene er små og dette utstyret er naturlig nok dimensjonert for en begrenset mengde fisk.

Undersøkelsene indikerer at det er lite som skal til for at fisken ikke er godt nok utblødd til tross for at båten er godt utstyrt. Dersom utstyret har for liten dimensjon eller fisken blir liggende for kort tid i utblødningskaret, vil fisken ikke blø ut tilstrekkelig.

- Med de fangstratene som har vært på starten av året fungerer utstyret godt, sier Herland. Vi ser imidlertid at kapasiteten på utstyret vil kunne bli sprengt når fiskeriene slår til. Vi anmoder fiskerne til å være spesielt oppmerksom på dette når fiskeriene tar seg opp.

Samtlige anlegg som ble kontrollert hadde god kapasitet til å ta imot de små fangstene som ble landet i denne perioden. Fisken gikk rett inn i anlegget og ble håndtert fortløpende.

Gjennomføring av kvalitetskontrollene

Resultatene som har vært oppe til vurdering er første måned med den nye generelle kvalitetskontrollen iverksatt fra 1. januar. Norges Råfisklag har fått i oppdrag å supplere Mattilsynets arbeid og drive tilsyn med kvalitetsforskriftens paragrafer 5,6,7 og 8. Formålet er å heve kvaliteten i hvitfisksektoren.

Januar var den første måneden med ny kvalitetskontroll, og ble i stor grad en innkjøringsperiode. Dette er en kontroll som ikke tidligere har vært utført og dette ble derfor en måned der skjema og metoder ble testet for å finne en form på hvordan kontrollen skulle gjennomføres. Det var blant annet nødvendig med kalibrering av kontrollører, spesielt når det gjaldt tilsynspunktet om utblødning. Det ble også arrangert et kurs sammen med Mattilsynet for å få en best mulig forståelse av hva som kan ansees som god nok utblødning. Det er viktig at resultatene ses i lys av at dette. Det var lite aktivitet og mye uvær i perioden, noe som medførte at man nok ikke kan anse seg som helt ferdig med innkjøringen.

Alle kvalitetskontrollene ble gjennomført ved at man først tok kontakt med skipper for å informere om at man kom til å foreta en kvalitetskontroll av fangsten. I dialog med skipper på kaikanten fikk man dannet seg et bilde av håndteringen om bord, samt hvilket utstyr båten hadde og om det var tilstrekkelig oppbevaringsmuligheter til å unngå press og kvalitetsforringelse.

Når fisken var losset ble det målt temperatur, før man fulgte fangsten inn i anlegget for videre vurdering. Spesielt for rund fisk var det nødvendig å vente til fisken var sløyd for å kunne foreta vurdering av utblødning.

Målet med kontrollen har vært å heve kvaliteten på fisken. Dialog har derfor vært viktig for å kunne gi umiddelbar tilbakemelding på ting som lett kunne justeres.

Kvalitetspatruljen gjennomføres av Norges Råfisklag med hjemmel i den nye fiskesalslagslova. Arbeidet gjennomføres i samarbeid med Mattilsynet. Den kontrollerer at fangstbehandling om bord samt handtering hos mottaker på land utføres iht forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer.

Bilde: Hilde Herland i god kvalitets dialog med formann Geir Inge i Senjahopen

(24.FEB.2015 08:25)

Godt kontrollsamarbeid på kaikanten

Norges Råfisklag og Mattilsynet har denne uken samkjørt sine fiskerikontroller på kaikantene i Vesterålen.

- Våre kontrollører hadde ført en god faglig gjennomgang sammen med Mattilsynet stedlige kontrollører og etterpå ble det gjennomført felles kontroller. Samkjøringen er en viktig del for at vi skal kunne gjøre et godt arbeid for næringen, sier avdelingsleder Charles Ingebrigtsen i Norges Råfisklag. 

Det er den nye kvalitetskontrollen som er utgangspunktet for det nære samarbeidet mellom Mattilsynet og Norges Råfisklag. Mens Mattilsynet kontrollerer faktorer som påvirker mattrygghet, har Norges Råfisklag i oppgave å se på produktkvaliteten på fisken og faktorer som påvirker denne.

(22.JAN.2015 14:16)

Alle mann i felt

Denne uken var alle Råfisklagets kontroll- og veiledningsressurser ute i felt. Et mangfold av oppdrag strakk seg fra Øst-Finnmark til Vesterålen.

- Det har vært en spennende uke med SKREI-patrulje, SKREI-revisjon, ressurskontroll, kvalitetskontroll, svenske toppkokker, og ikke minst ett treff med selveste Kronprinsen, sier avdelingssjef Charles Ingebrigtsen. - Alt tilgjengelig mannskap har vært ute i felt og vi har hatt oppdrag over store deler av Nord-Norge.

Uken har vært preget av dårlig vær. I Vesterålen i form av storm, og i Finnmark i form av kombinasjonen ekstrem kulde og sterk vind. Dette gir dårlige arbeidsforhold på havet og lite aktivitet på kaiene. Landligge gir imidlertid kvalitetskontrollørene rikelig med anledning til samtaler med fiskekjøpere og fiskere.

- Vi har vært en runde i Vesterålen, og der var været såpass dårlig at vi fikk utført marginalt med kontroller, sier kontrollør Hilde Herland. - Det ble imidlertid god anledning til samtaler med fiskebrukene. Det ble også tid til en tur til Brensholmen hvor det var stor aktivitet. Båtene ble kontrollert og det ble levert fin og jamstor garnfisk, avslutter Herland.

I Finnmark ble det gjennomført både SKREI-revisjon og ressurskontroller. – Revisjonen er viktig, for det er dette som gir bedriftene tillatelse til å drive pakking av merkevaren SKREI, sier kontrollør Åge Jakobsen. – Vi har vært innom Nordvågen, Kjøllefjord og Mehamn. Det var for det meste landligge, men noe aktivitet i Nordvågen, så der fikk vi gjennomført både kvalitets- og ressurskontroll, avslutter Jakobsen. – Kjøperne har uttrykt stor tilfredshet med at kvalitetskontrollen gjennomføres, skyter kontrollør og makker Lillan Hansen inn. - De anser det som en god hjelp i den viktige dialogen omkring kvalitet.

SKREI-patruljen hadde sesongstart denne uken med en runde på Senja. – Sesongen er nok toppet allerede, smiler SKREI-patruljens Kjell Arne Pedersen.

Sesongstarten falt nemlig sammen med Norges sjømatråd sin offisielle åpning av årets skreisesong. I Gryllefjord fikk SKREI-patruljen et inspirerende møte med HKH Kronprins Haakon og et bredt nasjonalt og internasjonalt pressekorps. Der ble det demonstrert hvordan man sjekker om fisken er utblødd, hvordan man sjekker temperatur og det ble orientert om SKREI-patruljens kvalitetsarbeid.

– Kronprinsen var svært interessert i å få vite hvordan vi ser om en fisk har god kvalitet, sier Pedersen.– Den fisken som Kronprinsens selv hadde fisket var godt utblødd og hadde god kvalitet, så der var det gjort godt håndverk.

I begynnelsen av uken var finalistene til den svenske Årets Kock-konkurransen på studietur på Sommarøy, i regi av Norges sjømatråd. - Svenskene er svært opptatt av forvaltning og bærekraft, og toppkokkene må ha god kunnskap om dette, sier rådgiver Charles Aas. – Da passet det fint å kunne bidra til orientering om kvotefastsettelser, forvaltning, fiskeflåten, redskaper, ressurskontroll, kvalitetskontroll, og merkevaren SKREI på en fisketur der torsken var mer enn villig til å bite.

Avdelingsleder Charles Ingebrigtsen var invitert til Bjarkøy sammen med Fiskeridirektoratet, for å bidra til å sikre Sjøfisk AS sin kompetanse om det nye omsetnings- og levendelagringsregelverket. – Det er strålende at bedrifter tar slike initiativ, sier Ingebrigtsen. - Det er mye hyggeligere å veilede i forkant sånn at vi kan unngå at bedriftene gjør unødige feil. Dette er et arbeid Råfisklaget gjerne å bidrar til.

Med en kyst full av aktivitet og næringsaktører er det nok å gripe fatt i og mange steder å være. Målet er en ryddig førstehåndsomsetning og godt kvalitetsarbeid, og sesongen har akkurat begynt.

(16.JAN.2015 08:29)

Kvalitetskontrollen godt mottatt

Råfisklagets Kvalitetspatrulje har gjennomført første kontrolluke i uke 2 og har blitt godt mottatt både av fiskekjøpere og fiskere.

– Kontrollørenes rolle er en blanding av et profesjonelt kontrollregime og veiledende dialog, sier avdelingssjef Charles Ingebrigtsen i Råfisklaget. - Dette er en balansegang som både er krevende og viktig å få til. Nå er vi endelig i gang og det er svært hyggelig å få rapporter om hvor godt kontrollørene har blitt mottatt.

- Vi har prioritert å ta oss tid til å orientere fiskere og fiskekjøpere om hva vi gjør, hvorfor og hvordan, sier kontrollør Lillian Hansen. Fiskerne tok det veldig fint at vi korrigerte både sløying og bløgging. Selv eldre fiskere som har sløyd fisk lengre enn jeg har levd, tok det veldig fint at vi ba dem gjøre noen endringer for å få bedre resultat.

Første ukes kontroll avdekket også en etterlengtet bruk av prisdifferensiering; Det ble både trukket for redusert kvalitet, samtidig som det ble premiert for ekstra god kvalitet.

- Hele næringen har etterspurt et fokus på kvalitet, noe som er gunstig for det totale utbudet av norsk sjømat, sier Ingebrigtsen. - Målet med kvalitetskontrollen er å få til endringer der det er nødvendig. Kontroll, dialog og bruk av prismekanismer er viktige grep for å få de endringene i håndverk og driftsmønster som skal til. Ofte er det ikke de store grepene som trengs.
Kvalitetspatruljens Hilde Herland i kvalitetsdialog med Halvard Larsen T-220-LK Årviksand

Kvalitetspatruljens Hilde Herland kontrollerer varene til båten Haugen ved Nergård Senjahopen

(09.JAN.2015 08:55)

Alt klart for ny kvalitetskontroll

- Når fiskerne kommer på land med den første fisken på nyåret, er vi klar til innsats, sier avdelingssjef Charles Ingebrigtsen. - Råfisklaget har brukt høsten til å forberede arbeidet. Nå har vi fått den endelige ordren fra Fiskeri- og næringsdepartementet, så nå det er bare å iverksette.

Råfisklaget har sammen med Mattilsynet og Nofima utarbeidet et tilsynsskjema som skal dokumentere bløgging, sløying, skader og kvalitetsfeil oppstått under fangst, handtering og lossing, utstyr og rutiner for fangstbehandling om bord samt handtering hos mottaker på land. Den nye kvalitetskontrollen kommer i tillegg til Mattilsynet sitt arbeid med mattrygghet. – Det vil bli den største registrering av kvalitetsdata på fisk noensinne, sier Ingebrigtsen.

- Vi tar gjerne imot spørsmål fra fiskere og fiskekjøpere som ønsker råd om fokus på kvalitet, sier Ingebrigtsen. - Råfisklaget har ulike former for informasjonsmateriell som er tilgjengelig for næringsaktørene og vi hjelper gjerne den enkelte i gang med å rigge båt og bruk for kvalitetsfisk.

Norges Råfisklag jobber kontinuerlig for å fremme kvaliteten på sjømat, og har gjennom flere tiår drevet med kvalitetsfremmende informasjons-, opplærings- og opplysningsarbeid til sjømatnæringen. Den nye kvalitetskontrollen kommer i tillegg til dette og er et resultat av den nye Fiskesalgslagsloven.

Forskrift om endring i forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarerKvalitetstilsyn i regi av Råfisklaget på regjeringen.no(18.DES.2014 10:46)

Råfisklaget rigges for ny kvalitetskontroll

Norges Råfisklag har startet forberedelsene til den kommende oppgaven på kvalitetskontroll, dette til tross for at høringsfristen for endringene i kvalitetsforskriften ikke har gått ut.

- Signalene omkring denne prøveordningen er så entydige at vi har valgt å starte arbeidet med å rigge organisasjonen for oppdraget, sier avdelingssjef Charles Ingebrigtsen. – Det vil bli den største registrering av kvalitetsdata på fisk noensinne og det er viktig å være godt forberedt.

Råfisklaget har ansatt Hilde Herland for å holde fokus og trykk på oppdraget. Herland har tidligere arbeidet for Nofima med spesialområde fisk og fiskekvalitet, og er ansatt i prosjektstilling fra 1. november. Arbeidet har foreløpig en varighet på ett år, og kontrollene skal gjennomføres i 2015.

Målet med kontrollene er å sjekke at fisken er behandlet i henhold til den nye kvalitetsforskriften. Kontrollørene vil både undersøke om fiskebåten er rigget for kvalitetsbehandling og i hvilken grad fisken som landes holder gjeldende kvalitetsstandard.

– Råfisklaget kommer til å samarbeide tett med Mattilsynet på denne oppgaven, både under planlegging og på kaikanten, sier Ingebrigtsen.

Det er den nyetablerte Fiskeslagslagslova som har lagt grunnlaget for Nærings- og Fiskeridepartementet sin beslutning om at Norges Råfisklag skal gjennomføre kvalitetskontroll på norske fiskefartøy.

(09.OKT.2014 10:13)

Råfisklaget kan få utvidet ansvar i kvalitetskontroll

Norges Råfisklag jobber kontinuerlig for å fremme kvaliteten på sjømat. Vi har gjennom flere tiår drevet med kvalitetsfremmende informasjons-, opplærings- og opplysningsarbeid til sjømatnæringen. Regjeringen legger nå ut på høring et forslag om at vi skal få utvidet ansvar i kvalitetskontroll. 

Bakgrunnen for forslaget er å sikre at råstoffkvaliteten holder ønsket standard. Dermed foreslås det at fiskesalgslagene får en rolle i å se til at næringen selv tar ansvar for å fremme kvaliteten på råstoff før og etter landing. God kvalitet på sjømaten gjennom hele verdikjeden er viktig for å utløse potensialet i sjømatnæringen.

Den foreslåtte endringen retter seg mot fiskesalgslagene. Endringen er foreslått å tre i kraft fra 1. januar 2015, og som en prøveordning kun for hvitfisksektoren i Nordland, Troms og Finnmark, dvs. at bare Norges Råfisklag vil bli omfattet av ordningen i første omgang.

Pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet Om høringen på mattilsynet.no: Endringer i fiskekvalitetsforskriften HøringsbrevForskriftsutkastRetningslinje for fiskesalgslagenes tilsyn med kvalitet (05.SEP.2014 12:12)